Fra Katmandu til Bali

Vi er vel fremme i Bali, en plass som leve vel opp til sitt rykte.  Bali er en forunderlig liten øy som er full av hollendere og australske mennesker. Vi overnattet 2 netter i Kuta, som er selveste Bali, på godt å vondt. For meg er dette spania for nordmenn, men for australske. Stapp full av puber, nattklubber, resturante, butikker og ikkje minst kjøpesenter. All sjelen fra selve indonesia er vekke. Vi brukte to dager på å orientere oss om våre videre planer for Indonesia, Singapore og Malasia og så rømte vi!!

Vi har nå rømt til den ikke-så-pøb-fulle-lovina! Her har de sjel!!

Vi har booket oss inn på et hotell for 4 netter (til den 21 feb) for å så fly videre til Singapore. Lovina er kjent for Delfin cruice og snorkling. Noe som vi skulle gjøre i dag tildig, men pga stor storm i natt var det umulig å komme seg ut med båt. Det var full måne i natt noe som gjør stor innvirkning på tidevannet som igjen lager bølger. Det har vært så stykt vær her i natt at 3 båter har blitt ødelagt.

Når vi kom til båten i morres og fikk beskjed om at det ble avlyst, så gikk vi å la oss igjen! Ingen anelse om hvor stort problem dette egentlig er! I lovina lever folk av oss! Av delfin cruice! Det vil si at for disse 3 uheldige fiskerne som fikk ødelagt båtene sine, de vil ha noen usikre måneder frem over.

Folk lever av turismen, bare 10% av turismen kommer her, men når være er dårlig blir turer avlyst å hotell, resturanter og fiskerne står arbeidsløse. Forferdelig.

En som jobber her fortalte at noen hadde booket med hennes mann (fisker) til å ta de med ut på snorkling, en familie på 5 (5 * 60 000 indiske (15 000 = 10 kroner)) det hadde hvert nok for å betale for hennes sønns eksamen.  Alle som kjenner meg vet hvor mye jeg beskymrer meg for penger, helle tiden, jeg ligger våken om nettene å tenkter å teller kroner, men for hva da!!?? Det er jo egentlig ikke beskymringer som jeg har! Det er forventninger! Forventninger som jeg selv har laget om ting som jeg må ha! Folk her lever dag for dag, og er avhengig av noe så sprøtt som en full måne!

 Turister i Lovina!

Ja det har vi hvert i dag! Vi var bokstavelig talt på Bali i 2 timer før vi så en trafikk ulykke! Vi var to uker i India å så ikke en! Vet du hvorfor? India er stapp full av indiske, å bali full av turister! Vi tutter og slenger me hånden og rekke fing! Jeg sprang fort over til jenta som  lå på bakken med mopeden over seg: går det bra? Spurte jeg! Jenta svarte med ganske mange banne ord om hva hun syntes om den  som hadde forårsaket at hun lå der! Sanheten er at det var hennes egen feil! Hennes bein var blodig men hennes ego var mer, så innen 3 sekunder var hun opp på mopeden igjen å avsted, uten et takk! På grunnlag av de 2 første timene bestemte vi oss fort for å ikke leie mopeder, men det tok hele 3 dager før det ble brytt! I dag leide vi 1 moped! Jeg insisterte på å kjøre å Stewart måtte fint bare tiestilt å sitte bak på!

Så vi har hvert turister med mopede i dag! Vi tok avsted til en plass som hette Sing Sing Waterfall, vel ankommet å litt klaging på kjøring fra Stewart sette vi i gang med turen opp til fossen. 2 lokale gutter følgte oss vel opp. Eller det som viste seg å bare vær ”litt oppe”. De overtalte oss til å gå over den strie fossen for å så gå lengre opp, jeg sier aldri nei til en utfordring så vi lusket i vei. Eller lusket i vei er nå å ta i! En hver av lokal gutta tok oss i armen og vi var et mennesklig-tog, ble en tatt av strømmen som tok godt tak i beina vår skulle de 3 andre holde igjen. Det gikk vel greit. Adrenalin kikk. Det burde kanskje ver litt beskymrende når min turguide ble tatt av strømmen å mine pusselige armer måtte dra han i sikkerhet! I ordntlig Asisk tro sier en aldri takk, å heller ikke denne Indonesiske gutten hadde mangen ord i de sekunder, men blikket sa alt!

Vel oppe å syne var fantastisk! En ny foss oppforbi den første fossen, mye større å bedre!! De lokale guttene utfordret oss til å svømme under den, men tok strømmen deg der så drog den deg ned til den andre fossen! Vi tok utfordringen, belønningen var vel hvert det!! Stewart fikk vasket seg på ordenlig Bali vis, med sand under fossen! Alle steder! De lokale guttene var stolte av å vise frem dette til oss, men krevde også god betaling for det!!

Noen kilometer unna, og en lang oppoverbakke og nedoverbakke med mopeden ankom vi ”Hot spring”. Å det lever opp til sitt navn. Det er naturlig varmt vann som kommer fra fjelltoppene. Det blir samlet i et menneskelaget basseng som vi badet i! 3 kroner kostet det oss å få bade der! Å nesten ingen turister (kan betale mye bare for den grunn)! Vi hadde en flott dag, men Stewart var raskt av mopeden når vi var vel fremme på Hotellet.

Det er nesten 9 år siden jeg solgte mopeden min, det slo meg i dag hvor lite jeg var redd for ting da, hvor fryktesløs jeg var! Nå var ikke jeg den verste av oss alle som kjørte men alle de gangene jeg datt, men likevel så var det liksom ingenting! I dag hadde jeg redselen langt oppi halsen konstant, konsekvensen med et fall er uendelig stort! Å derfor forhold jeg meg også bare til norske kjøre regler angående fart, jeg fant ut at 40km/t var nok!! Noe som gjore at jeg foretok bare 2 forbikjøringen, en syklist og en mann bakpå en ku!!

Men turen på mopeden fikk frem mangen gode minner, om Karen sin moped som gikk i maks 15 km/t opp helgø bakken å om mopeden min som frøs når tempen gikk under -1. Me hadde det utroligt kjekt med kjøreturer gjennom sandve parken og alt det andre me fant på! Tusen takk karen og Jostein for flott minner og gleder!